Avdragsfrie lån eller annuitetslån?

Lån skal alltid betales tilbake på et eller annet tidspunkt. Når og hvordan fremgår alltid av den låneavtalen som ligger til grunn for lånet. I tillegg til at lånet skal betales tilbake skal det i de aller fleste tilfellene også betales en rente som bestemmes av hvilken rentesats som er avtalt og av hvor stor restgjelden er. I enkelte tilfeller og da gjerne i såkalte seniorlån som i de aller fleste tilfeller er sikret med pant i vedkommende seniors bolig eller annen fast eiendom, så slipper låntaker å betale renten løpende. Den tillegges heller hovedstolen (altså det beløp låntaker skylder) og kommer først til innbetaling når lånet forfaller, typisk når låntaker dør. Disse lånene er ikke bare «rentefrie», de er også avdragsfrie i den forstand at det ikke nedbetales noe så lenge lånet løper. Hele lånebeløpet forfaller til betaling samtidig.

Avdragsfrie lån er nok ikke så veldig vanlig her i Norge. Annerledes er det Sverige der avdragsfrie lån heller var regelen enn unntaket. I alle fall frem til de svenske myndighetene begynte å bekymre seg for at husholdningenes gjeldsgrad var i ferd med å bli uforsvarlig høy.

Annuitetslån

Her i Norge har det heller vært tradisjon for såkalte annuitetslån. Det vil si at långiver betaler ett og samme beløp hver måned så lenge lånet løper. Beløpet dekker både renter og avdrag, men slik at de første årene så utgjør rentedelen mesteparten. Det nedbetales altså lite i begynnelsen av løpetiden. Avdragsdelen tiltar imidlertid og på slutten av løpetiden utgjør det faste beløpet nesten bare avdrag. Fordelen med denne nedbetalingsformen er at man de første årene – når økonomien oftest er som mest presset - får maksimalt ut av at renter er fradragsberettiget ved beskatning. Takket være inflasjonen og at mange får høyere lønn med årene så blir dessuten avdragene mindre byrdefulle å betale etter hvert.